Skj-, kj-, sj- osv

Jeg fortsetter min lille språklige debatt, og hiver meg i kampen mot sj-lyden der den ikke hører hjemme:

Det finnes ingenting som heter sjino, eller sjærlighet, eller sjøttkaker. Det er én ting. En annen ting er at det finnes noe som uttales sjinn (selvom det skrives skinn). Det er en viss forskjell når noen stryker deg på “sjinnet” og når noen stryker deg på kinnet. Eller så kan man synge følgende strofe fra “Det er min drøm” fra Den lille havfruen: “Jeg ser du fins, min drømmeprins, over som stryker jeg ditt “sjinn”. Kanskje kan din verden bli min? Det er min drøm” Det høres kanskje ikke like romantisk ut?

Er det rett og slett latskap som gjør at folk sier feil? Jeg nekter å tro at nesten 70 % av det norske folk har selektiv talefeil…

 

Om radio-asparges…

“Hvis du vil være med hjem på nachspiel, så gjør vi plass til deg. Og ja, det var en pick up-line.”

 

Ting begynner å gå riktig vei :o)

TIng har endelig begynt å skli litt mer på skinnene enn det de har gjort i det siste. Det kan jo godt ha noe å gjøre med at jeg er ferdig med eksamen, og har fått tid til å sove ut og ta ting i eget etter-eksamen-tempo. Og selv om dagen utenfor vinduet har vært ganske grå, har dagen min hatt en helt annen farge!

 

Når jeg blir stor…

Når jeg blir stor skal jeg:

• ha et så stort hus at jeg kan tørke klær i et annet rom enn der jeg lager mat (mmm….Nyvasket sengetøy med eim av svidd kylling!).
• ha et så stort hus at jeg slipper å flytte tørkestativet rundt ettersom hvor i huset jeg befinner meg på et gitt tidspunkt.
• ha et så stort hus at når jeg finner et sted jeg kan sette tørkestativet hvor jeg ikke har tenkt til å oppholde meg det neste halve døgnet (les: skrivebordet), så slitter jeg å flytte på nevnte tørkestativ for å nå bort til vinduet så jeg kan lufte ut kyllingstanken.

 

Bah!

Da telefonen ringte i sta hadde jeg store forhåpninger om at det var roomisen fra folkehøgskolen som prøvde på nytt etter at jeg var lettere utilgjengelig tidligere i dag. Det er sjelden jeg blir skuffa når det står ”hjem” i displayet, men jeg hadde en følelse av at i dag er det ikke så lurt å snakke med mamma.

 

Så var det det der med eksamenslesinga da…

Verdens søteste eksamenspuggings-distraksjon finner du her.

 

What to do-liste før man kan reise hjem på ferie:

• Bestille flybillett (ikke så enkelt når man er litt blakk)
• Fikse hybel som man kan bo på til høsten
• Lokalisere butikker som fortsatt har banankasser til overs (det er IKKE lett i en studentby så nærme semesterslutt!)
• Bestemme diverse begivenheter som involverer helgeaktivitet gjennom hele sommeren
• Finne ut når diverse folk kan være med på diverse begivenheter
• Finne ut når hytta er ledig så man kan ta med folk på en av de diverse begivenhetene uten å tråkke oppå opphavet da óg (det kommer man til å gjøre nok resten av sommeren)
• Få tilbake skattekortet fra Admin på UiT
• Angående diverse begivenheter som involverer helgeaktivitet står alt og faller på når jeg jobber, og om jeg jobber i helgene… Dumme Admin-mannen på UiT som ikke har fiksa godtgjørelse for Hjem-aksjonen, så jeg ikke kan få gitt skattekortet videre til Fakultetsstyre-mannen, så jeg ikke kan få sendt det til apoteket!
• Omadressere/gi bort lørdagsaftenposten min for sommeren (noen som vil ha?)
• Spise opp maten i kjølseskapet…ser stygt ut for at det blir en kake og et par vafler før jeg hiver meg på flyet!
• Ta med et lass av skolebøker til lesesalen, så slipper jeg å ta de med i flyttelasset senere…

Angående hybel så var jeg innom SiTø i dag og snakket med dem, og første innflytningsdag er 1. juli, så da slipper jeg hvertfall å bekymre meg for flytting før jeg drar sørover…Nå kan jeg bekymre meg for flytting når jeg drar nordover istedet! Det avhenger av når hun som egentlig bor her kommer tilbake…:

• Sende melding til Hybelberta og spørre om når hun kommer tilbake

Hæpp….

 

Så har det begynt….

 

Hjelpe seg…

Svitjsa akkurat innom NRK og barnetv i reklamepausen, og oppdaget at det var Postman Pat på gang! Dessverre ikke den gode, gamle, sorten, men jeg synes det er kjempeflott at de har laget nye episdoer av en av yndlingsbarnetv-seriene fra jeg var liten. Skuffelsen var derfor stor da et av barna utbryter “mmmm, det var sssssjempegodt!!!” etter å ha drukket en rosa saft-aktig greie.

Hvor skal barn lære rett språk og riktig uttalelse av ord når ikke engang barnetv og NRK gidder å lage serier hvor de snakker riktig?

 

Noen ganger har jeg verdens beste foreldre!!!

Referat fra en telefonsamtale med min mor i går kveld: